Velkommen til Sarpsborg

SOMMERKYSTEN

Barna leker seg til kunnskap hos INSPIRIA science center Sarpsborg

I nærmest futuristiske omgivelser kan foregår det meste av aktivitetene med de interaktive utstillingene. Her kan du blant annet rulle opp en rakett høyt, høyt til værs før den daler ned i fallskjerm. Klikk på bildet for å forstørre.

Du husker kanskje hvordan det var da du var barn, da man oppslukt og spent besøkte et spennende teknisk senter, men hvor det bare var lov å se, ikke røre. Slik er det ikke på INSPIRIA science Center – her skal du røre!

Kunnskapsformidleren i Sarpsborg

Se dine indre bevegelser. Skjellettet slutter aldri å fascinere. Klikk på bildet for å forstørre.

Bygningen som huser INSPIRIA science Center er et banebrytende arkitektonisk kompleks tegnet av det danske arkitektfirmaet Aart architects AS. Her sikter INSPIRIA science center mot å levendegjøre kunnskap og vitenskap til barn på en morsom og original måte.

 

Spill, eksperimenter, laboratorier, kreative verksted, læring i undervisningsrom, planetarier og audiovisuelle visninger presentert på en interaktiv måte med bistand av guider gir barna muligheten til å komme nærmere dette universet av kunnskap.

 

Den undervisningsformen barna blir eksponert for i senteret får barna til å føle seg som deltagere mer enn som bare observatører. De interaktive utstillingene er utstyrt med informative skjermer med kort tekst som formidler enkelt for deltageren hvordan man håndterer apparatet, eller hva som er oppgaven deltager skal gjennomføre eller testes i.

 

Fascinerende tankeflukt. Barns undring over stort og smått er noe som blir ekstra stimulert på INSPIRIA. Klikk på bildet for å forstørre.

Perfekt familiedag med fornøyelsesrik læring

YES! Jeg slo fattern! Kunnskap formidlet via lek og fornøyelse kan i mange tilfeller være et godt alternativ til tradisjonell læring. Klikk på bildet for å forstørre.

Spander en opplevelsesrik dag på INSPIRIA med familien. 6400 kvadratmeter med fornøyelse med matematikk, naturvitenskap og teknologi venter de som finner veien til Sarpsborgs vitensenter. Barn og voksne barn vil garantert få en minnerik dag på INSPIRIA science center og etter endt besøk vandre ut med stjerner i øynene og fornyet sult på kunnskap.

 

Selv om det er snart tre år siden er det fremdeles mange i Oslofjordregionen som ikke vet om at vitensenteret INSPIRIA eksisterer, eller vet hvor senteret er lokalisert. Senteret ligger helt inntil E6 nord for byen. Det spektakulære bygget er umulig å ikke få med seg fra motorveien. Enten du reiser hjemmefra i Oslo eller om du kommer fra ditt feriested i Østfold så er du aldri lenger unna enn en maks 50 minutter biltur.

Flere av utstillingsapparatene tester deltagerens konsentrasjon og koordinasjon. Klikk på bildet for å forstørre.

 

 

Snurr som en astronaut

Liker du å kjøre karuseller som raser rundt og svinger deg opp ned? Da bør du kanskje vurdere å bli astronaut. Astronauter trener nemlig på å løse vanskelige IQ-nøtter mens de blir snurret fort rundt og rundt i en slags tomannskarusell. Dette kan du prøve på Inspiria ved å ta en tur i «snurremaskinen» Gyro Extreme.

 


Meld sommerværet. På Inspiria kan du være væranmelder for en dag. Filmen blir kringkastet på en diger skjerm i senteret. Klikk på bildet for å forstørre.

 

FAKTA: INSPIRIA SCIENCE CENTER

Inspiria science center er et ledd i en langsiktig strategi for å gjøre viten til Østfold-regionens viktigste aktiva. I august 2011 åpnet vitensenteret Inspiria Science Center på Grålum i Sarpsborg. INSPIRIA science center har valgt områdene energi, miljø og helse som sine hovedområder innenfor formidlingen av naturvitenskap og teknologi. Hovedområdene vil være gjennomgående i vitensenterets formidling til alle målgrupper, men er særlig viktig i forhold til gjennom kunnskap og innsikt å bevisstgjøre holdninger hos barn og unge.

Ta del i en dobbel virkelighet, du har regien. Skap scene og kulisse live. Klikk på bildet for å forstørre.

 

INSPIRIA science center har vunnet prisen i kategorien " Public Architecture". Prisen ble utdelt på den internasjonale eiendomsmessen Expo Reali München. INSPIRIA science center ble anerkjent på den samme messen for to år siden, hvor INSPIRIA mottok spesialprisen fra ”The Prime Property Awards”, som hedrer Europas mest bærekraftige bygninger.

 

 

Med The Iconic Award 2013 fortsetter prisene å regne over INSPIRIA science center. I tillegg til ” The Iconic Award” og ”The Prime Property Award” har science center også fått norske ”Arnstein Arneberg Prisen 2012”, Kommunikasjonsprisen  i Østfold i  2012 og Østfolds pris for universell utforming 2012 .

 
 

Prisbelønnet arkitektonisk perle

Bygningen som huser INSPIRIA science center er et banebrytende arkitektonis kompleks tegnet av det danske arfgkitektfirmaet Aart architects AS. Igjen har INSPIRIA science center vunnet en designpris for sitt storslagne byggverk.

 


INSPIRIA science center ligger sentralt til langs E6, rett utenfor Sarpsborg sentrum. Klikk på bildet for å forstørre.

 
INSPIRIA science center er blant vinnerne av The Iconic Award 2013, som deles ut av Det Tyske Designrådet ( Rat Für Formgebung ). Med denne prisen hedrer Det Tyske Designrådet ikoniske bygninger som forener et bredt spekter av akademiske elementer, unikt integrert i den urbane, kulturelle og økonomiske kontekst.  "Iconic arkitektur overlater ingenting til tilfeldighetene.
Her er kjærlighet for detaljer, materialer og designelementer like viktige som selve bygningen. For ikoniske arkitektur kommuniserer også arkitekter og utviklere ideer og holdninger. Arkitekturens evne til å kommunisere har vært et viktig element i konkurransen ", sier Det Tyske Designrådet om prisen.
 

Prisbelønnet arkitektonisk perle. Klikk på bildet for å forstørre.

 

INSPIRIA science center har vunnet prisen i kategorien " Public Architecture". Prisen ble utdelt på den internasjonale eiendomsmessen Expo Reali München.

INSPIRIA science center ble anerkjent på den samme messen i fjor, hvor INSPIRIA mottok spesialprisen fra ”The Prime Property Awards”, som hedrer Europas mest bærekraftige bygninger.

Med The Iconic Award 2013 fortsetter prisene å regne over INSPIRIA science center. I tillegg til ” The Iconic Award” og ”The Prime Property Award” har science center også fått norske ”Arnstein Arneberg Prisen 2012”, Kommunikasjonspriseni Østfold i2012 og Østfolds pris for universell utforming 2012 .

 

INSPIRIA science center

 
 

Inne i bygget  levendegjør INSPIRIA science center kunnskap og vitenskap til barn på en morsom og original måte. INSPIRIA science center er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter i Sarpsborg innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.

 

KART: Her ligger INSPIRIA science center

 
 
 


Østfolds rike helleristningsskatter

 

Solbergfeltet er rikt dekorert med helleristninger. Feltet ligger like inn til E6 i Skjeberg og er godt tilrettelagt for publikum.

 

 

Mange steder i Fredrikstad og Sarpsborg finner du fantastiske beretninger fra våre forfedre i bronsealderen. Østfold er det fylket i landet med flest registrerte helleristninger, og Skjebergsletta i Sarpsborg er det området i fylketsom har flest helleristninger. I dette frodige kulturlandskapet innerst i Skjebergkilen finnes over 100 helleristningsfelt på åkerholmer og skrånende fjellskjær. I dag farer bilistene forbi på E6 mellom Oslo og Sverige i høy hastighet. De aner neppe hva de går glipp av.

 

 

 

 Steinringfeltet på Hunn

Steinringfeltet på Hunn

Jegere og fangstmenn – Østfolds første innbyggere

Helt siden den store innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en smal stripe tørt land, helt ute ved kysten, har folk holdt til i Østfold. For 10 000 – 12 000 år siden kom de første jegerne padlende i skinnbåter over havet, og fra det øyeblikk de steg i land, har de satt spor etter seg.  Funn ved steinalderboplassene på Høgnipen, som ligger på grensen mellom Rakkestad og Skjeberg, 160 meter over havet, bekrefter og beviser at de første menneskene antakelig kom til Østfold i ovennevnte periode, og at de var av de aller første som tok det nye landet i besittelse. En viktig del av Norges historie begynner akkurat her.

 

 

Fascinerende og gåtefulle tegn

I Østfold finnes tallrike bergflater som bærer på spor, ikke bare etter den form og tekstur innlandsisen har gitt fra seg, men også spor etter menneskelige kunstverk. Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort tid etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. I løpet av denne lange tiden ble det laget mange slags helleristninger. Helleristninger er bilder eller symboler som menneskene den gangen hogget inn i stein og fjell.

 

Skip er et mye brukt motiv innen jordbruksristningene. Det er ikke vikingskip som er fremstilt på ristningene, men kanskje en slags forløper for dem. Her fra Hornes feltet.

 

Det er flere spørsmål enn det er svar, rundt helleristningenes symbolikk. Vi vet ikke hvorfor de ble laget, men mange historikere mener figurene kan knyttes til religionsutøvelse, for eksempel soldyrkelse og fruktbarhetsønsker for dyr og mennesker.

Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av helleristninger i Norge, og for så vidt også i resten av Norden. Den eldste gruppen kalles ofte veideristninger fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, eller veidekulturer.  Av og til kalles disse ristningene også for steinalderristninger fordi de av mange arkeologer regnes for å være laget i steinalderen. Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate».

Veideristningene ble slipt inn i berget av noen av de første fangstfolk som kom til landet etter istiden, omkring 8000 f. Kr. og i en periode på høyst halvannet tusen år. Bare ville dyr er avbildet på veideristningene. Det er det som fremfor noe annet knytter dem til et jeger- og fangstmiljø.

Det var også det som fikk mange forskere til å tenke seg at de var laget som en del av jaktmagiske ritualer, for å sikre et godt utbytte av jakten. Nå tror vi at ristningenes betydning kanskje var mer abstrakt, som symboler for klaner og personer, og at det heller er i denne egenskap de opptrer på ristningsfeltene.

 

Den store skipsfiguren på Navestad Pyntelund, kjent som «Bjørnstadskipet», er en av våre mest berømte helleristninger. Bjørnstadskipet er Nord-Europas største enkeltstående helleristningsmotiv. Det måler hele 4,5 meter. De andre båtene virker små i sammenligning selv om også de er av de større motivene.

 

Den yngste hovedgruppen av helleristninger kalles av tilsvarende grunner for jordbruksristninger eller bronsealderristninger. Bronsealderristningene ble i motsetning til veideristningene ikke risset inn, men hugget og kakket av stein eller et annet hardt redskap. Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.

De første jordbruksristningene ble hugget nokså tidlig i eldre bronsealder, det vil si ca. 1600 - 1800 f. Kr. Motivene i jordbruksristninger er ofte figurer, mennesker, skip, dyr, symbolske kunstverk, ubestemmelige gjenstander, redskaper, sleder og andre kjøretøy.

Skip er et mye brukt motiv innen jordbruksristningene. Det er ikke vikingskip som er fremstilt på ristningene, men kanskje en slags forløper for dem. Det var i så fall skip som ikke hadde seil, men som ble padlet frem slik vi ser det på enkelte figurer, eller senere rodd. Ombord kan mannskapet være mer eller mindre tydelig gjengitt, men som oftest bare i form av anonyme loddrette streker. Detaljer ved skipet kan av og til sees, men ofte slik at vi ikke kan si så sikkert akkurat hva dette gjelder.

 

Mannsfigur med uthevet kjønn understreker betydningen av fruktbarhet og avlerkraft. Fra Gulskårfeltet på Begby i Fredrikstad. Klikk på bildet for å forstørre bildet.

 

Ellers finner vi enkelte vognfigurer på ristningene også; firehjulte vogner som trekkes av okser, og tohjulte vogner som trekkes av hester. Disse skal nok oppfattes som stridsvogner eller kanskje veddeløpskjøretøyer! Ofte er det bare en sirkel med fire «eiker» som er tegnet - solen, slik mange har tenkt seg, eller kanskje heller et vognhjul?

Langs Oldtidsveien mellom Fredrikstad og Skjeberg finner du mange av Norges viktigste fornminner. God skilting og fine tilrettelagte adkomstmuligheter med stier, veier og parkeringsplass gjør at det er enkelt for publikum å finne frem til kulturskattene.

Det er funnet helleristninger i alle deler av landet, fra Hammerfest i nord til Lyngdal i sør. Det er kun Aust-Agder av fylkene i Norge hvor det ennå ikke er funnet helleristninger. Det er stor forskjell på hvor store, tallrike og severdige ristningene er.

I noen kommuner, som eksempelvis Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Stjørdal og Alta, er ristningene både tallrike, store og høyst severdige. Andre steder finnes det kanskje bare et enkelt skålgropfelt. Triangelet mellom Skjeberg, Sarpsborg by og Fredrikstad by er det området i Norge som er mest tallrike på helleristninger.  Det finnes også spennende helleristningsfelt i Halden, Onsøy, Moss, Rakkestad, Eidsberg og Rolvsøy.

 

 

Bjørnstadskipet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen? Klikk på bildet for å forstørre bildet.

Bjørnstadskipet

Skal du velge å se kun ÈN helleristning må du velge Bjørnstadskipet!

Den store skipsfiguren på Navestad Pyntelund, kjent som «Bjørnstadskipet», er en av våre mest berømte helleristninger. Bjørnstadskipet er Nord-Europas største enkeltstående helleristningsmotiv. Det måler hele 4,5 meter. De andre båtene virker små i sammenligning selv om også de er av de større motivene. Skipene var viktige i bronsealderen, de fungerte som transportmiddel og ved fjernhandel og ved havfiske.

En flott sti leder inn til Navestad Pyntelund hvor du finner nord – Europas største helleristningsmotiv, Bjørnstadskipet. 

En flott sti leder inn til Navestad Pyntelund hvor du finner nord – Europas største helleristningsmotiv, Bjørnstadskipet. 

Motivet Bjørnstadskipet er av den vanlige formen med kjøllinje og relingslinje. Krøllstrekene for enden av begge stevnene kan se ut som hode og hale, og fra andre ristninger vet vi at skipene kunne være slik utstyrt i bronsealderen. Motivene fra Pyntelunden er vanskelig å tolke. Det er bilder som utrykker bevegelse. Kanskje var det som en hest i flyvende fart over bølgene at skipet ble oppfattet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?

Bjørnstadskipet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3.5 km fra Hafslund kapell. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Ca. 500 m gangsti frem til stedet, en nord-østvendt bergvegg.

 

Begby - Gullskårfeltet og skolefeltet

 Denne mannsfiguren kalles  «Danseren».  Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus.  Klikk på bildet for å forstørre.

Denne mannsfiguren kalles «Danseren». Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus. Klikk på bildet for å forstørre.

Helleristningene på Gullskår i Begby, Fredrikstad kommune, er velkjent av folk både i Fredrikstad-distriktet og ellers. De har vært oppmalt og tilrettelagt for publikum i mange år, som en av de mange attraksjonene langs Oldtidsveien, riksvei 110 fra Fredrikstad til Skjeberg stasjon.

Denne mannsfiguren kalles «Danseren». Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus. Klikk på bildet for å forstørre.

Både i motivutvalg og i stilsikker utførelse hører de til de mest særpregede helleristninger vi har i landet. De ble laget i bronsealderen, kanskje i yngre bronsealder omkring år 1000 f. Kr. Vi ser menn med sverd og hevede økser, vi ser båter med agerende, kanskje dansende mennesker, og vi ser vogner.

På denne ristningen ser vi særlig de tohjulte vognene, her som ellers tegnet ovenfra og brettet ut. Vognene trekkes av dyr med oppstikkende ører og lang hale, utvilsomt hester. Dette var nok en slags staskjøretøyer, kanskje til kappkjøring eller endog stridsvogner. Bilder som disse hører til de mest fantasieggende spor vi har fra menneskers liv i Norges oldtid. Her finner du også to av de mest kjente enkeltstående ristningene i Østfold; Begbymannen og Danseren. Det er i alt fem bergkoller her med helleristningsmotiv. Det er en flott sti mellom hvert helleristningsberg. For å unngå slitasje er området tilrettelagt publikum med merkede stier og oppbygde plattformer. Dette gir deg god oversikt over feltet.

 


 Solbergfeltet

Nær E6 i Skjeberg, ved avkjøringen som bl.a. er merket Oldtidsveien, finner vi Solbergfeltet. Det er to felt her som er rikt dekorert med helleristninger. Feltet nærmest veien har rundt 60 ulike figurer: Skip, vogner, mennesker, solfigurer og skålgroper.

Motivene her er dypt hogget. Det er mange skip samt skålgroper og en dansende figur. Trærne på ristningene er enestående her i Østfold. Grantrær kom til Skandinavia først på 500 tallet e.Kr. Dersom enkelte grantrær likevel fantes på den tiden er det tolket til at de var hellige trær. Grantrærne var grønne hele året i motsetning til løvtrærne som ser livløse ut hele vinteren. Uvanlig mange skålgroper er benyttet som motiver på Solbergfeltet. 

 

Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. Bildet er fra Solbergfeltet.

 

Skålgroper er hugget i størrelser fra 5-10 mm til over 300 mm, og opptil 5 mm dype. De fleste er hugget i bronsealderen med noe som kan kalles en meisel av hard stein. De hadde sannsynligvis en funksjon i forbindelse med en rituell fruktbarhetskultus og offer. Noen hevder at det rituelt ble malt mel i dem fordi de fleste er funnet i nærheten av åkerlandskap.

 I svensk folketro kalles de alvekverner, og folk som led av sykdommer som ble forbundet med alvene om elveblest kunne legge litt hår, en del av en negl eller klær som offergave i gropene og be om å bli friske. På noen steder lagde de dukker av dette materialet, og på tre torsdagskvelder på rad ble disse ofret samtidig som gropene ble smurt inn med blod, olje, smør eller talg.

Skålgropene på bildet er hugget inn i fjellet ved Solberg. Rødfargen er malt på for å fremheve formene.
På dette bildet kan skålgropene nesten oppfattes som baller figurene kaster til hverandre! Det er funnet felt som kun består av skålgroper, opptil flere hundre arrangert i mønster eller spredd tilsynelatende helt tilfeldig. Selv om flertallet er hugget inn i fjellet under bronsealderen er de eldste fra steinalderen og de yngste fra jernalderen. Skålgroper er ikke unikt for de nordiske landene.

Helleristningene er farget røde. Det kommer nok av at skålgropene som hadde ligget hermetisk beskyttet under mose og lav på Solbergfeltet hadde rødfarge fra de ble laget for over 3000 år siden. Rødfargen var forårsaket av jernoksid i fjellet det er risset i. Skålgropene kan symbolisere kvinnenes kjønnsorgan. Derfor blir fargen rød en feminin farge og samtidig et tegn på fruktbarhet. Andre tolkinger av skålgroper er solsymbol eller stedmarkeringer.

 

 
 

Hornesfeltet

I gangavstand fra det nye Solbergtårnet finner du Hornnes feltet. Her finnes det 21 skip på en nesten loddrett bergflate. Alle skipene er orientert i en retning mot kysten og havet. Helleristningene er datert til midten av yngre bronsealder ca. 800-700 f.Kr. Bortsett fra skipene og noen skålgroper er det en person som gjør saltomortale på feltet.

I 1975 ble det gjort en arkeologisk undersøkelse inntil helleristningsberget her på Hornnes. Jordlaget ble forsiktig fjernet, og frem kom en smal, lab, steinsatt innhengning. Inn mot berget fant man store mengder knust keramikk, biter av brent leire og brent flint. Sporene kan være rester etter innvielsen av stedet, eller stamme fra gjentatte besøk fra menneskene som har hatt åkre og beiter her.

 

Hornes. I gangavstand fra det nye Solbergtårnet finner du Hornes feltet. Her finnes det 21 skip på en nesten loddrett bergflate. Alle skipene er orientert i en retning mot kysten og havet.

 

I keramikkrukkene kan det ha vært brygg laget av årets avling. Den brente leiren ble kanskje brukt til å fargelegge figurene mens mytene ble fortalt.


Kalnesfeltet

Kalnesfeltet består nesten bare av billedmotiver. Om bord i flere av skipene sitter det menneskefigurer på rekke og rad. De holder padleårer høyt hevet som til en hilsen. Skipene dominerer dette feltet, men det finnes også andre motiver som hjulkors og dyr. Hjulkorsene er plassert sammen med skip og har blitt tolket som at det er solen som blir fraktet over himmelen av skipene.


Nesten uberørt av tidens tusenårige tann ble et vikingsverd gravd fram fra jorda på Kalnes i 2009. Jernsverdet lå i en mannsgrav sammen med en del av et skjold, og jublende arkeologer konstaterte at funnet er noe helt spesielt, både i lokal og nasjonal sammenheng.  Helleristningene på Kalnes ligger ikke langt fra E6 like nord for Sarpsborg og på østsiden av motorveien. Det kan være litt vanskelig å finne feltet, men det er enklere om du tar utgangspunkt i at du skal til Kalnes jordbruksskole som ligger bare 200 meter fra helleristningsfeltet.

 
Pyntebilder-3.jpg
 

 

Alvim feltet

For en spesiell beliggenhet!

Langs vestsiden av Glomma sør i Sarpsborg by finner du helleristningene på Alvimfeltet som ligger midt mellom to store boligblokker.

Skip er det flere av på dette feltet. Et motiv skiller seg ut fra andre ristninger, og det er en elegant tohjulet vogn med sprelske hester foran. Storkarer hadde hest og vogn, og fra graver i andre land i Europa er det funnet eksempler på mannsgraver som inneholdt slike vogner, hester og seletøy. Disse gravene er tidfestet så tidlig som 1200 år f.Kr. I Sverige er det funnet rester av vogner og hesteutstyr fra 700 år f.Kr., så det ville være naturlig at dette også var her i Østfold.

 
Embed Block
Add an embed URL or code. Learn more
 
SE OVERSIKTSKART NEDENFOR FOR ALLE DE SEKS STØRSTE HELLERISTNINGSFELTENE I SARPSBORG OG FREDRIKSTAD
 
 


Kilde: Østfold Fylkeskommune, Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold, Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden, Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.), Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.

Østfold Fylkeskommune / Coast Alive - Interreg prosjektet


Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage Board. Warne Förlag, Gothenburg).

Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.

Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.).

Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.

Boyle, Andrew. Pedersen, Ann-Jorid Pedersen 2008: "Solskip og stjerneguder - en rundreise i Østfolds bronsealder"

 

Steiner inn i evighetens univers

Steinringfeltets steiner strekker seg mot skyene. Mot himmelen året rundt står de der som tause soldater - beredt til å forsvare den avdøde høvdingens jordiske levninger. Det er en aura av ærefrykt som preger monumentene på Hunn.

 

 

Alle foto: © Visit Hvaler

 

Steinringfeltet på Hunn

To steder på E6 gjennom søndre del av Østfold møter vi skiltet «Oldtidsveien» forsynt med Vegvesenets spesielle severdighetssymbol. Skiltet viser til landets største samlinger av forhistoriske minner: steinsettinger, gravfelt, hulveispor, helleristningsfelt, bygdeborg m.m. Oldtidsveien går langs riksvei 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg kommune.

 

Steinringfeltet på Hunn oppfattes av mange som det mest spektakulære kulturminnet langs Oldtidsveien. En rekke graver fra før-romersk jernalder bestående av ringer med store steinblokker, samt enkelte mindre graver og røyser også fra yngre jernalder, er spredt over et stort område og skaper en helt spesiell atmosfære på denne vakre lysningen i skogen.

 

Steinringfeltet på Hunn består av en langstrakt og frodig skråning med landets største og mest interessante samlinger med steinringer. Til sammen finnes det her ni store ringer med oppreiste steiner. I tillegg finnes det flere røyser, samt sirkulære steinsetninger i bakken. Antall steiner i hver ring er 12, 13 eller 15. Den største ringen ligger lengst ned i skråningen, mens fire røyser troner øverst.

 

Hos lokalbefolkningen går stedet under navnet «Tingstedet» eller bare «Tinget». En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «Dommerringer» eller «Tingsteiner». Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor 13 eller 15 steiner er det vanligste. Navnene kommer fra den relativt allmenne oppfatning at steinsettingene ble brukt som tingplass eller rettersted.

 

Ved eller på hver stein skulle det sitte en dommer. I og med det odde antallet steiner kunne en dom aldri bli «uavgjort».  Den som skulle straffes skal ha blitt stilt i midten av ringen, mens dommerne satt på hver stein omkring. Arkeologiske undersøkelser har imidlertid svekket denne teorien noe da det er påvist at det helt sikkert dreier seg om en gravplass. Om stedet i tillegg til å være gravplass også har hatt en funksjon som hedensk sermonisted eller tingplass skal vi heller ikke se bort i fra. De lærde strides fortsatt.

 

I 1950-51ble flere av ringene og røysene undersøkt. Nær sentrum i enkelte av ringene ble det avdekket en steinpakning eller en helle. Utover litt trekull og brente ben ble det ikke gjort noen funn. Dette viser at det dreier seg om branngraver, og at de døde har fått anselige utformede gravminner fremfor å ha fått med seg utstyr eller gaver i graven.

 


Sannsynligvis stammer anleggene fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - Kr.f.). Karbonprøver (C14-dateringer) fra trekull som ble funnet i en lignende steinring på Midtfeltet på Hunn viste at det var sannsynlig at denne var anlagt før eller i tidsrommet 520-280 f.Kr.


På slutten av 1970-tallet ble det avdekket et lite helleristningsfelt fra bronsealderen i skogen like øst for steinringfeltet. Feltet består av noen enkle skipsfigurer, et par små menneskefigurer og noen skålgroper.


Plasseringen av gravfeltet

Lengderetningen på Hunn steinringfelt er eksakt nord – syd på kompassnålen. Om det er tilfeldig vites ikke (et lignende felt med steinsetning i Vestfold, Istrehågen gravfelt, er også vendt nord-syd i lengderetning). Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gård med sterk ætt.



 

Helleristningene i Østfold


Østfold har Norges største konsentrasjon av helleristninger. Omkring 450 felt er registrert i hele fylket. Helleristningene utgjør den nordlige delen av et stort og sammenhengende ristningsområde som strekker seg fra Onsøy i nord til traktene rundt Göteborg i syd. I hele dette området finnes det omkring 5000 felt, Nord Europas største konsentrasjon av helleristninger.

Bjørnstadskipet

Helleristningene til bonden
Helleristninger deles inn i to hovedgrupper, jordbruksristninger og veideristninger. Veidekunsten hører til i midt- og nordskandinaviske fangstområder, den regnes som eldst og dateres til eldre og yngre steinalder. Østfold er hovedregionen til jordbruksristningene og de vanligste figurtypene er skålgroper, båtmotiver av ulik form og størrelse, ofte kombinert med andre motiver. Ofte er vi i stand til å se hva helleristningene forestiller. Vi kan identifisere motiver som skip, vogn, menneske eller dyr. Andre kan vi ikke gjenkjenne like lett, slik som forskjellige spiral-, ring- og rammemotiver.

Skålgroper er det motivet det finnes flest av. De forekommer ofte sammen med andre helleristninger, men også enkeltstående, i grupper og rekker. Nest etter skålgroper er skipet det vanligste motivet på helleristningene i Østfold. Det har tatt omtrent 45 minutter å lage en skålgrop, og omtrent en dag å lage et lite skip.

Jordbruksristningene dateres først og fremst til bronsealderen, ca. 1800 - 500 f. Kr og er mellom 3800 og 2500 år gamle. Man regner med at havet sto rundt 15 til 20 meter høyere i bronsealderen enn i dag og nærheten til havet har også vært en viktig lokaliseringsfaktor for helleristningsfeltene. Felles for helleristningene er at de er synlige, de ble antatt å ligge ved forhistoriske åkre i bronsealderen, slik de ligger ved åkre i dagens landskap. De ble ikke på noen måte skjult eller plassert på bortgjemte steder. Vi kan jo spørre oss hvilken tilknytning til landskapet helleristningene egentlig har?

Hornesfeltet

Bronsealderens religion
Med utgangspunkt i det entydige bildematerialet i jordbruksristningene, hva var så grunnen til at en slik symbolverden vokste frem i bronsealderen? Repeterende elementer, som for eksempel skålgropene og skipene, som er illustrert på berg etter berg, kan ha fungert som kulturelle identitetstegn. Påkalling utføres regelfast i alle religioner for å komme i kontakt med "maktene", eller det guddommelige. Dette er ritualer vi også er kjent med i dagens samfunn. Det vi ser på de mange feltene med helleristninger, er figurer som på et kulturelt grunnlag er valgt ut til å være meningsbærende. De inngikk i et religiøst og sosialt system som omfatter tro, mytologi, ritualer og kosmologi - forestilling om verdens orden og innretning. Sammen med andre spor fra bronsealder gir de fantastiske helleristningene en mulighet til innblikk i tidens kultur og samfunn.

Nettopp når det gjelder de uløste spørsmålene har helleristningene noe vesentlig til felles med all annen kunst uten hensyn til alder og innhold - det at alle kan studere og tolke bildene ut fra sine forutsetninger. Den beste måten å studere helleristninger på, er å gå ut i marken og se dem selv.

 

Flotte bøker om helleristninger og Oldtidsveien:



 

Kilder: 

 

Østfold Fylkeskommune


Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage Board. Warne Förlag, Gothenburg).

Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.

Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.).

Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.

Coast Alive - Interreg prosjektet

 

KART: Her er Sarpsborg